Hvorfor er snøen hvit?

Jonas spør og undrer på mye som en helt vanlig 3åring. Et spørsmål vi har fått et par ganger er hvorfor er snøen hvit? Og da kom jeg på en historie vi ble fortalt når jeg selv gikk på barneskolen.

Jeg måtte søke meg fremt til den på Google men med litt hjelp av fantasifantasten.no klarte vi å dramatisere eventyret om hvordan snøen fikk sin farge. Og nå tenkte jeg å dele eventyret med dere.

Det var en dag da jorden var ny. Alle ring hadde fått sin farge. Himmelen var blå, gresset grønt og de vakre blomstene strålte med sine flotte farger. Bare en var fortsatt blank og fargeløs. Det var snøen. Den måtte vandre fra blomst til blomst for å spør om noen ville dele litt farge med han.

Først gikk han til blåklokka;

– kjære vakre blåklokke kunne du gi meg litt av den fine blå fargen din?

Blåklokka grøsset av tanken og snudde klokkene bort fra den kalde snøen og sa;

– nei den vil jeg ha for meg selv

Så gikk snøen snøen til løvetannen og spurte;

– kjære skinnende løvetann vil du dele litt av den varme gulfargen med meg?

Løvetannen likte ikke den kalde snøen og bøyde seg bort fra den og sa;

– Nei tenk den er min og bare min. Se å ha deg bort

Nå ble snøen både trist og lei. Han måtte sette seg ned og tørke noen tårer da han så en nydelig liten blomst. Det var en snøklokke.

– Nå har jeg bare deg igjen og spørre. Jeg har ingen farge fått. Kunne du tenke deg å dele litt av fargen din med meg?

Snøklokken syntes synd på snøen og sa;

– ja det vil jeg selvsagt.

Snøklokken skrapte forsiktig av litt bit av hvit fargen og ga den til snøen. En så en hvit kappe bre seg rundt snøen og han ble så vakker.

Som takk for fargen lar snøen snøklokken være den første blomsten som gleder oss om våren. Selv om snøen brer sin kappe rundt den blir den ikke skadet slik andre blomster gjør.

Og om en tar en titt på snøklokken kan en fortsatt se at den i midten mangler litt hvit farge.